Gå til hovedinnhold

FNs havforskningstiår: Erik og Peter leder tiårets fot i bakken


To menn foran inngangen til Havforskningsinstituttet.

Rapportene som forskningsdirektør Peter Haugan (t.v.) og forskningssjef Erik Olsen har ledet arbeidet med, skal være med og styre den videre aktiviteten til havforskningstiåret.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Status etter de første fire årene: Det har vært bra fokus på klimaeffekter, men småskalaprodusenter og urbefolkningsgrupper har fått for lite oppmerksomhet.

– De første årene har blitt brukt mye til å få i gang prosessen, til å få logistikken til å fungere og til å skape interesse og en forståelse for hva havforskningstiåret er.

Det sier Erik Olsen, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet. Han har ledet evalueringen av FN sitt havforskningstiår så langt på temaet «hvordan produsere mer akvatisk mat på en bærekraftig måte».

– Denne foten i bakken, som jeg kaller det, har vært veldig nyttig for å se hvordan vi ligger an med de målene vi satte oss da vi startet på tiåret i 2021, sier han.

Få prosjekter om bærekraftig havøkonomi

Under havforskningstiåret-konferansen i Barcelona i april skal det legges frem en evalueringsrapport for hvert av de 10 satsningsområdene til havforskningstiåret. I tillegg til rapporten som Olsen har ledet arbeidet med, har Peter Haugan, fagdirektør ved HI, ledet evalueringsarbeidet på temaet «bærekraftig havøkonomi».

– Det viser seg at veldig få av programmene i havforskningstiåret er innrettet mot bærekraftig havøkonomi, sier han.

De fleste av prosjektene som er tilknyttet tiåret, blir foreslått av forskere rundt omkring i verden.

– Det er mange prosjekter som er relevante for bærekraftig havøkonomi, men veldig få som er skikkelig innrettet mot temaet og har et hovedfokus på det, sier Haugan.

Må være tilgjengelig for verdens fattigste

Når det gjelder Olsens tema om hvordan vi kan produsere mer akvatisk mat på en bærekraftig måte, handler det også om hvordan vi skal sikre rettferdig tilgang til akvatisk mat.

– Hvis det skal nå ut til verdens fattigste, må det være tilgjengelig og rimelig for dem. Det hjelper ikke fattige folk i Mauritania å femdoble produksjonen av laks i Norge, for å sette det litt på spissen, sier Olsen.

– Og hvis vi skal øke produksjonen av bærekraftig sjømat, må det ikke skje på bekostning av de mange millionene av småskala-fiskere eller -oppdrettere, legger han til.

For lite oppmerksomhet på urbefolkningsgrupper

Klimaeffekter på marine matsystemer har fått mye oppmerksomhet så langt i havforskningstiåret, kommer det frem i rapporten fra Olsen og kollegaene, mens småskalaprodusenter og urbefolkningsgrupper ikke har fått nok oppmerksomhet.

I arbeidet med rapporten om bærekraftig havøkonomi har Haugan og kollegaene sett lignende tendenser.

– Vi mener at planlegging av virksomheter til havs bør løftes tydeligere frem. Og det bør inkludere alle interessenter og grupper på riktig vis. Ute i verden vil det handle mye om urfolk og lokalbefolkning – sånn at de ikke blir overkjørt av sentrale myndigheter eller store bedrifter, sier Haugan.

Hensikten med rapportene som Olsen og Haugan har bidratt til, er å styre den videre aktiviteten til havforskningstiåret. Tiåret har ingen beslutningsmyndighet, men kunnskapen som kommer ut av aktivitetene til tiåret, vil bli brukt i FN-systemet – ikke minst til havkonferansen i Nice i 2025 hvor politikere skal fatte flere beslutninger.

– Vi skriver også en del om viktigheten av å ikke bare inkludere spissforskning som kunnskapsgrunnlag, men også praktisk kunnskap, lokalkunnskap og urfolks kunnskap i den utviklingen, sier Haugan.