Gå til hovedinnhold

I Rogaland er det fremdeles håp for flatøstersen


Flatøsters på bunn

Flatøsters i Rogaland

Fotograf: Tore Strohmeier / Havforskningsinstituttet

I resten av Europa er flatøsters kun forbeholdt historiebøkene og dyre restaureringsprosjekter. 

Debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 13. desember 2023: Rogaland er ett av få steder det finnes friske, levedyktige bestander av flatøsters. De få gjenværende flatøstersbankene i Rogaland gir håp, men med de følger også et ansvar.

Vi har besøkt rundt 400 lokaliteter fra Karmøy i vest til Risør i øst og observert flatøsters på mange steder. Noen få steder finner vi østers i så store mengder at det kan klassifiseres som en østersbanke eller et østersrev. En østersbanke er et område der det er flere enn fem østers per kvadratmeter. Rogaland har de nordligste østersbankene.

Flatøsters kan, i likhet med andre østersarter, danne store østersbanker. De er viktige oppvekstområder for andre arter. Døde skjell og hulrommene i en østersbanke blir til nye hjem for mark, krepsdyr og mange arter av småfisk. 

Nesten borte i Europa

I Europa har mange flatøstersbanker blitt ødelagt. Hovedgrunnene for nedgangen er i all hovedsak overfiske med destruktive fiskemetoder, økt forurensning og massedødelighet på grunn av sykdom.

Mye tyder på at vi i Europa har spist flatøsters i store mengder siden siste istid. Så store mengder at den europeiske flatøstersen nå regnes som sterkt truet, og i flere områder er den nesten utryddet.

I takt med dårlig tilgang på ville østers i franske farvann ble dyrking av flatøsters et godt alternativ for å sikre delikatessen på franske middagsbord. På 1970-tallet satt imidlertid to parasittsykdommer en stopper for flatøstersdyrkerne.

Skjell kan ikke vaksineres. Vi blir derfor ikke kvitt sykdommene hvis de først er blitt innført. Bare parasitten Bonamia alene har redusert dyrkingen av flatøsters med rundt 90 prosent.

Stor internasjonal interesse

I Norge og Sverige er det fremdeles friske og livskraftige bestander av flatøsters. Det til tross for få reguleringer. På grunn av nedgangen av østersbestandene i Europa har det vært økt etterspørsel etter friske østers som kan fungere som stamdyr i oppdrett og restaurering av østersbanker. De norske bestandene av flatøsters er derfor av stor internasjonal interesse.

Bortsett fra et lite bevaringsområde i Agder, er det så langt ikke iverksatt noen tiltak for å sikre de norske flatøstersbestandene mot eventuelle trusler. Det er ingen reguleringer som begrenser uttak til bruk av restaurering og til konsum. Det kan være svært skadelig for enkeltbestander.

Nedgangen av flatøstersbankene og dens viktige økologiske betydning har satt den på listen over områder med særskilt bevaringsfokus av EUs Habitatsdirektiv og Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR). Norge er dermed forpliktet til å bevare arten gjennom OSPAR-avtalen, men ettersom artens tilstand er vurdert som livskraftig av Artsdatabanken (2021), er det ingen reelle tiltak for å verne arten.

At Norge ikke har inkludert flatøsters på rødlista bør ikke være en hvilepute for det ansvaret vi har for å sikre levedyktige bestander av flatøsters i tiden framover.

Der det er skjell, er det håp

Norges eneste nullfiskeområde, der alt fiske eller høsting av marine ressurser er forbudt, er ikke større enn 0,5 km². Dette området i Tvedestrandsfjorden i Agder inkluderer noen områder med flatøsters. Vernet av dette området står i fare for å bli opphevet ved utgangen av året. Fra 2024 vil vernet av ville flatøstersbestander være enda mer begrenset enn det er i dag.

Siden østers sitter stille, kan arealbaserte verneområder være et godt alternativ for å sikre viktige bestander mot overbeskatning. Det kan også danne viktige referansepunkter for videre forskning og overvåking av arten.

Rogaland har vist at de tar vern på alvor ved opprettelsen av Norges største hummerreservat. I kjølvannet av det nye verneområdet rundt byøyene og i lys av funnene fra våre studier, bør verneområder for flatøsters i Hafrsfjord og Haugavågen vurderes.

De få gjenværende flatøstersbankene i Rogaland gir håp, men med de følger også et ansvar. Et ansvar for videre overvåking og bevaring.