Dette nettstedet bruker javascript. Hvis du aktiverer javascript blir brukeropplevelsen bedre.
Dioksiner, Furaner og Dioksinliknende PCB
Dioksiner, furaner og dioksinliknende PCB Foto: Eivind Senneset

Polyklorerte dibenzodioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF) omtales som regel som dioksiner og furaner. Begge er organiske miljøgifter som inneholder klor.

I dag kommer dioksiner hovedsakelig fra forbrenning, og det finnes 210 forskjellige dioksinforbindelser, hvor 17 av dem er spesielt giftige. Polyklorerte bifenyler eller PCB er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på 1920-tallet. PCB ble brukt til blant annet transformatorolje, maling og kjøleveske, men ble forbudt i Norge fra 1980.

12 av 209 forskjellige PCB- forbindelser kalles for dioksinlignende PCB, fordi de virker på samme måte som dioksiner. Både dioksiner og dioksinlignende PCB er omtalt her. De ikke-dioksinlignende PCB’ene er omtalt i eget ark.

Dioksiner

Skadevirkninger

Dioksiner er fettløselige og lite nedbrytbare, og hoper seg derfor opp i kroppen til mennesker, dyr og fisk. Dioksiner finnes i fet fisk, kjøtt, egg og meieriprodukter. I mager fisk finnes de hovedsakelig i leveren.

Dioksiner er kreftfremkallende og kan føre til misdannelser på foster. Ved en akutt forgiftning kan det også føre til utbrudd av kviser i huden.

Grenseverdier

Ikke alle dioksinene og furanene er like giftige, derfor blir de ulike analyserte forbindelsene regnet om til en grad av giftighet som kan summeres. Denne kalles for toksiske ekvivalenter (TEQ). Grenseverdi for summen av dioksiner og furaner er 3,5 ng TEQ/kg. I dag ligger nivåene i arter som sild og makrell og oppdrettslaks mellom 0,3 og 0,6 ngTEQ/kg.

Dioksiner i fiskefôr

Hovedkilden til dioksiner og furaner i fiskefôr er fiskeolje og fiskemel. Den øvre grenseverdien for dioksiner i fiskefôr er 1,75 ng TEQ/kg fôr.

Deler av det som finnes av dioksiner og furaner i fôret overføres til i fiskefileten hos feit fisk og til leveren hos mager fisk. Det er derfor ubetydelige mengder som blir overført fra fôret til miljøet.

 

Dioksinlignende PCB

Skadevirkninger

Dioksinlignende PCB er lite nedbrytbar, fettløselig og akkumuleres derfor i næringskjeden og i kroppen til fisk, dyr og mennesker. Dioksinlignende PCB finnes i fet fisk, kjøtt og meieriprodukter og egg. I feit fisk finnes det i fileten og i mager fisk finnes det i leveren.

Dioksinlignende PCB er kreftfremkallende og under graviditet kan det overføres fra mor til foster, og kan føre til misdannelser. Ved akutt forgiftning kan det føre til utbrudd av kviser i huden.

Grenseverdier for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB

Det finnes ingen egen grenseverdi for dioksinlignende PCB i fisk, men grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB er 6,5 ng TEQ/ kg. I dag ligger nivåene i arter som sild og makrell på rundt 1 ng TEQ/kg, og på 0,5 ng TEQ/kg i oppdrettslaks. Tolerabelt ukentlig inntak for summen av for dioksiner og dioksinlignende PCB er 14 pg TEQ/kg kroppsvekt per uke. Det betyr at en person på 60 kg kan spise en porsjon oppdrettslaks (150 gram) hver dag hele uken uten noen fare for helseskade. Da er det også tatt hensyn til bidrag fra annen kost.

Grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskefôr

Hovedkilden til dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskefôr er fiskeolje og fiskemel. På grunn av en økende utbytting av fiskeolje og fiskemel med planteråvarer er nivåene av summen av dioksin og dioksinlignende PCB i oppdrettsfisk redusert de siste årene.

Den øvre grenseverdien for dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskefôr er 5,5 ng TEQ/kg. Nivåene som finnes i fiskefôr har ingen betydning for fiskens helse, men finnes i filet hos feit fisk og i lever hos mager fisk.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer