Dette nettstedet bruker javascript. Hvis du aktiverer javascript blir brukeropplevelsen bedre.
En fiskebåt på sjøen med måker kretsende rundt
Foto: Helge Skodvin

Systematisk overvåkning av miljøgifter i villfisk har vært gjennomført ved NIFES i over 20 år nå, og vi er kommet langt på disse årene. Er det ikke nok snart?

Av Arne Duinker, Sylvia Frantzen, Tanja Kögel, Bente Nilsen og Amund Måge

Svaret er nok nei. Kravene til dokumentasjon av mattrygghet øker stadig, kartleggingen avdekker nye problemstillinger som må følges opp, og forholdene i havområdene endrer seg. Overvåkning av mattrygghet er en kontinuerlig aktivitet som stadig må utvikles videre.

All mat inneholder små mengder miljøgifter, og all sjømat som høstes og omsettes i Norge skal ha konsentrasjoner av miljøgifter under grenseverdier som er fastsatt av EU. God dokumentasjon på sjømattrygghet er viktig for forbrukere, departement, næring, og ikke minst både norske og europeiske matmyndigheter som skal forvalte mattryggheten.

I 1994 begynte NIFES med systematisk overvåkning av villfisk basert på stikkprøver, og fikk etter hvert en viss oversikt for en rekke arter. Men det viste seg etter hvert at dette ikke var tilstrekkelig. Alarmen gikk da blåkveite fra Norge ble stoppet i Nederland med nivåer av kvikksølv over grenseverdi. Stikkprøver av denne arten hadde vist lave nivåer og ikke fanget opp den store geografiske variasjonen som fantes, og det ble klart at langt mer omfattende kartlegging var nødvendig for å fange opp eventuell risiko for overskridelser.

Med strengere krav til, og større fokus på mattrygghet i hele Europa, fulgte nye midler og et tydelig samfunnsoppdrag for overvåkning ved NIFES. Dette er å skaffe tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til matmyndigheter og næring for å forhindre at det selges norsk sjømat som er ulovlig i forhold til grenseverdiene for miljøgifter. NIFES utførte i årene som fulgte store kartleggingsundersøkelser, såkalte basisundersøkelser, for de kommersielt viktigste artene som torsk, sild, makrell, sei og hyse, der nivåene generelt er lave i filet, samt for arter med risiko for overskridelser av grenseverdier som blåkveite, kveite, brosme, lange og krabbe. Basisundersøkelsene dekker variasjonen av miljøgifter med geografi, årstid, alder og kjønnsmodning og gir i neste omgang grunnlag for en langt mer målrettet overvåkning.

NIFES har nå fått en god oversikt over innholdet av miljøgifter i mange av de kommersielt viktigste artene med basisundersøkelser, og målrettet oppfølging. Vi er også kommet langt ned på listen over de resterende kommersielle artene med stikkprøvebasert prøvetaking. Dermed er vi klar til å ta fatt på nye behov som melder seg, som for eksempel spesialdesignet overvåkning for å følge endringer i nivåer av miljøgifter over tid, nye arter og ressurser, samt dokumentasjon av nye miljøgifter som stadig dukker opp. Det er også behov for bedre kunnskap om tilstanden i de mange fjordene, som er langt mer variert enn havområdene, noe som samtidig kan gi grunnlag for bedre råd til fritidsfiskere.

Kravet om å gjøre data tilgjengelig på nett så raskt som mulig øker stadig, og NIFES er i full gang med en ny versjon av vår nettbaserte database «Sjømatdata». I Sjømatdata kan man søke etter innhold av fremmedstoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat, og den nye versjonen henter automatisk data fra NIFES sine prosjekter for hyppigere oppdatering. Også dette verktøyet vil måtte fornyes og videreutvikles i årene som kommer.

I en verden med nye utfordringer for miljøet, vil fokus på mattrygghet neppe bli mindre. Overvåkingen av villfisk må utvikles og stadig forbedres, men den blir aldri ferdig.

Denne kronikken ble trykket i Fiskeribladet Fiskaren 08.02.2017.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer