Dette nettstedet bruker javascript. Hvis du aktiverer javascript blir brukeropplevelsen bedre.

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i sjømat. Dette er et forskningsområde med store kunnskapshull, men NIFES er blant forskningsinstitusjonene som arbeider med å tette disse.

Siden februar har NIFES vært involvert i et EU-prosjekt som skal undersøke hvilken metode som er best egnet til å analysere mikroplast i sjøvann, sedimenter og dyr.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som i hovedsak stammer fra nedbryting av større plastgjenstander, som for eksempel fiskeredskaper og engangsutstyr som plastposer, kopper og Q-tips. Andre kilder til mikroplast er pellets fra plastproduksjon, syntetiske klær, slitasje av bildekk og fargerester. Mikroplast kan også være små partikler som blir tilsatt i produkter som skal ha slipeeffekt, som for eksempel kosmetikk. Mikroplast på denne størrelsen, blir ikke filtrert ut i vanlige vaskemaskiner eller renseanlegg, og havner derfor i havet. Vann fra veier og byområder fører også med seg plast til sjøen. Mikroplast er funnet i vann, på sjøbunnen og i levende organismer, og har potensiale til å påvirke det marine økosystemet globalt.

For å kunne skaffe et helhetlig bilde over hvor stor mikroplastforurensningen er, må vi sammenligne ulike studier. Det finnes flere forskjellige metoder for å måle mengde og type av mikroplast, men til nå har disse metodene vært for ulike til at resultatene kan sammenlignes. I prosjektet BASEMAN deltar 24 laboratorier fra 11 europeiske land. NIFES skal levere identiske prøver av fisk og skjell til flere av disse laboratoriene. Noen av prøvene er tilsatt en standardisert type og mengde mikroplast. Målet er dermed å sammenligne metoder for å måle mengde og type plast i de ulike prøvene, for å etter hvert kunne utvikle en felles metode.

Mikroplast kan oppkonsentrere organiske miljøgifter, og det er da sannsynlig at miljøet i magesekken hos dyr og mennesker vil føre til at disse stoffene blir frigjorte. Men vi vet enda ikke om disse tas opp, og eventuelt om de overføres til filet. I 2013 viste imidlertid vår basisundersøkelse av fremmedstoff i torsk at nivåene av fremmedstoff i fileten til denne fisken var lave, og på samme nivå som det som har blitt rapportert tidligere. Men det er mulig at plasten i seg selv har negativ innflytelse på levedyktigheten av organismene, og andre organismer opplever sannsynligvis større belastning enn torsk.

Det pågår et kontinuerlig arbeid med å undersøke og dokumentere sjømatens tilstand. Når en standardmetode for å måle mengde og typer av plast blir etablert, kan man vurdere om også denne skal inngå i overvåkningen, som en del av det å ivareta mattryggheten.

Det Europeiske Mattrygghetsbyrået (EFSA) har gjort en foreløpig vurdering av problemet med plastpartikler knyttet til mattrygghet. Deres konklusjon er at man på dette tidspunktet har altfor lite data. De etterspør derfor økt aktivitet på feltet, noe NIFES vil bidra med.

Denne saken er delvis hentet fra Forskningsnytt 2016.


Lenker:

  • Les EFSAs rapport her.
  • Les rapporten fra basisundersøkelsen av fremmedstoffer i torsk her.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer