Boks med det uønskede stoffet kvikksølv.
Foto: Eivind Senneset

Kvikksølv er et tungmetall som finnes i forskjellige kjemiske former. Mest giftig er organisk kvikksølv, også kjent som metylkvikksølv.

Kvikksølv finnes i naturen og kan komme fra kilder som vulkanutbrudd eller utgassing. Menneskelig aktivitet som gruvedrift og industri fører også til utslipp av kvikksølv. Utslipp av kvikksølv har vært stabilt de siste ti årene.

Skadevirkninger

Metylkvikksølv overføres fra gravide til fosteret og kan føre til misdannelser hos barnet. Det påvirker også den mentale utviklingen hos både foster og spedbarn, og kan føre til nedsatt læringsevne og skader på motorikken.

Uorganisk kvikksølv er mindre tilgjengelig og mindre giftig. Det tas i mindre grad opp i kroppen og akkumuleres i nyre og lever, og ikke i hjernen. Det har derfor mindre effekt på fosteret.

Gravide og ammende rådes til å øke inntaket sitt av fisk og annen sjømat, men bør unngå arter med høyt innhold av metylkvikksølv, som for eksempel stor ferskvannsfisk (gjedde og ferskvannsørret) og fisk fra spesielt forurensete områder.

Grenseverdier

De viktigste kildene til kvikksølv i kostholdet er fisk og annen sjømat, kjøtt og kjøttprodukter, kornprodukter og grønnsaker. Øvre grenseverdi for kvikksølv i de fleste arter er 0,5 mg per kilogram. For en rekke rovfisk som kveite og tunfisk er grenseverdien på 1 mg per kilogram.

Tolerabelt ukentlig inntak for uorganisk kvikksølv er på fire mikrogram per kilogram kroppsvekt per uke. For metylkvikksølv er grensen på 1.3 mikrogram per kilogram kroppsvekt per uke.

Grenseverdier i fiskefôr

Kvikksølv finnes i fiskefôr, men oppdrettsfisk har lave nivåer av metylkvikksølv. Grenseverdien i fiskefôr er 0,2 mg totalt kvikksølv per kilogram. Ved bruk av dagens kommersielle fôr har de nivåene som fisken er eksponert for ingen effekt på fiskehelsen.

Metylkvikksølv akkumuleres i fisk og overføres derfor i liten grad til miljøet via fôret.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer