Kadmium
Kadmium Foto: Eivind Senneset

Kadmium er et tungmetall som finnes i naturen, blant annet i jordsmonnet.

Kadmium har også vært brukt i en rekke industrielle prosesser, blant annet i batterier og til gruvedrift, og for å verne stål mot rust. Det blir transportert både med vann og luft, og det blir tilført det marine miljø via elver. De siste 30 årene har det vært en reduksjon i kadmiumutslipp i Norge på cirka 95 prosent.

I Europa er den viktigste kilden til kadmium kornprodukter og grønnsaker. Kadmium tas lite opp i fisk, men kan akkumuleres i skalldyr. I fisken blir det tatt opp i nyre og lever, mens krabber og skjell har en begrenset utskillelse og det akkumuleres derfor lettere i dem. Brunmat i krabbe, nyren på oskjell og fordøyelseskjertelen i kamskjell er noen eksempler som inneholder mye kadmium.

Skadevirkninger

Kadmium har lang halveringstid hos mennesker og kan være kreftfremkallende. Det kan også akkumuleres i nyrene og føre til nyresvikt. Kadmium kan også forstyrre forplantningsevnen.

Grenseverdier

Grenseverdien for kadmium i fisk er 0,05 mg/kg, mens i klokjøtt fra krabbe er den 0,5 mg/kg. Tolerabelt ukentlig inntak for kadmium er 2,5 µg kadmium per kilo kroppsvekt per uke, og inntaket i Europa ligger omtrent på denne grensen, men det er jordbruksproduktene som bidrar i størst grad.

Grenseverdier i fiskefôr

Kadmium i fiskefôr kommer hovedsakelig fra fiskemel. Grenseverdi for kadmium i fiskefôr er nylig økt fra 0,5 til 1,0 mg/kg fôr, men resultatene fra fôrovervåkningen viser at gjennomsnittsnivåene av kadmium i fiskefôr ligger godt under gammel grenseverdi. Siden kadmium i svært liten grad (2-6%) overføres fra fôr til filet, går mesteparten ut i miljøet. Det er foreløpig liten kunnskap om hvilke konsekvenser disse utslippene har.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer