Arsen
Arsen Foto: Eivind Senneset

Arsen er et tungmetall som finnes overalt i jordskorpen i små mengder.

Arsen kommer også fra industrien og ble tidligere brukt som plantevernmiddel i landbruk. Det finnes omtrent 40 forskjellige former av arsen. Arsenikk, som kanskje er den mest kjente formen for arsen, er en uorganisk forbindelse med høy giftighet. I marin fisk finnes det over 10 forskjellige kjemiske former for arsen, og størstedelen av disse er organiske forbindelser som ikke er giftige.

Skadevirkninger

Uorganiske arsenforbindelser som arsenikk er kreftfremkallende, og virker også inn på nervesystemet vårt. I det marine miljø finnes det organiske former for arsen som er vannløselige. Hovedforbindelsen i fisk og annen sjømat er arsenobetaine, som er en ikke- giftig form for arsen. Mennesker vil ta opp arsenobetaine, men vil skille det ut igjen uforandret.

Grenseverdier

De viktigste kildene til uorganisk arsen i kostholdet vårt er ris og andre kornprodukter. I dag finnes verken grenseverdi for arsen i matvarer, eller tolerabelt ukentlig inntak for arsen. Tidligere fastsatte verdier er tilbakekalt av EFSA og JECFA. Dette er fordi det ikke er en sikker nedre eksponeringsgrense der man si at dette er trygt.

Grenseverdier i fiskefôr

Arsen finnes i fiskefôr hovedsakelig som arsenobetaine. Grenseverdien for total arsen i fiskefôr er 10 milligram per kilogram uavhengig av kjemisk form. De siste årene har det ikke vært noen overskridelser på arsen i fiskefôr. Arsenobetain tas opp i fisken og blir i liten grad utskilt igjen. Overføringen fra fôret til miljøet er derfor ubetydelig.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer