Torsk
Torsk Illustrasjon: Pål Thomas Sundhell

Torsk er en av våre beste kilder til jod.

Torsken er en av våre mest kjente saltvannsfisker. I norske farvann skiller en mellom nordøstarktisk torsk, kyst- og fjordtorsk og nordsjøtorsk. Torsk er en rovfisk som lever på havbunnen, men i Barentshavet kan den i deler av året også oppholde seg i de frie vannmassene. Ungfisk (0-2 år) spiser dyreplankton, mens fisk og bunnorganismer er den viktigste maten for eldre torsk. De viktigste gyteområdene for nordøstarktisk torsk er utenfor Lofoten/Vesterålen. Torsken kan bli opp til 1,5 meter og 40 kilo, og den har en levealder på inntil 40 år.

Sesong

Fisket foregår hele året, men har en sesongtopp fra januar til april. Torsk omsettes fersk eller fryst som skiver, hel fisk eller filet. Den omsettes også lettsaltet og røykt, og som klippfisk og tørrfisk.

Næringsinnhold

Torsk er en god kilde til jod, men innholdet varierer mye fra fisk til fisk. Et middagsmåltid med torsk dekker også dagsbehovet for marint omega-3, ifølge europeiske matmyndigheter.

Innhold av uønskede stoffer

Filet

Filet fra torsk har lave nivå av uønskede stoffer og er trygg mat.

Lever

I torsk og annen mager fisk blir de organiske miljøgiftene hovedsakelig akkumulert i lever. I Barentshavet, der hoveddelen av kommersielt fiske foregår, ligger nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB i torskeleveren under grenseverdi. For torsk fra Nordsjøen, og for kysttorsk er derimot sjansen større for overskridelser.

Det eksisterer i dag et kostholdsråd om å ikke spise lever fra selvfangst.

Overvåkning

NIFES har i 2009- 2011 tatt ut 2200 prøver av torsk fra over 80 posisjoner gjennom en grundig kartlegging, såkalt basisundersøkelse.

Torsk overvåkes årlig med prøver fra fire posisjoner i Barentshavet, to i Norskehavet og fire i Nordsjøen.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer