Dette nettstedet bruker javascript. Hvis du aktiverer javascript blir brukeropplevelsen bedre.

Sei

Sei
Sei Illustrasjon Pål Thomas Sundhell

Sei er en god kilde til jod.

Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to; en i Nordsjøen og en i Barents- og Norskehavet. Denne grensen går ved 62 breddegrader. Ofte samler sei seg i stimer i områder der det er godt med mat. Et annet sentralt trekk ved arten er at den foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene. Seien gyter om vinteren, på kystbankene fra Lofoten og helt ned til Nordsjøen. Yngelen driver deretter passivt nordover med strømmen. Seien kan bli opptil 1,2 meter og veie 20 kilo. Den har en levealder på opptil 30 år.

Sesong

Fisket foregår hele året. Sei omsettes fersk som filet eller hel fisk, eller som frossen filet.

Næringsinnhold

Sei er en god kilde til jod. Et middagsmåltid med sei dekker også dagsbehovet for marint omega-3, ifølge europeiske matmyndigheter.

Innhold av uønskede stoffer

Filet

Filet fra sei har lave nivå av uønskede stoffer og er trygg mat.

Lever

I sei og annen mager fisk blir de organiske miljøgiftene hovedsakelig akkumulert i lever. I Barentshavet ligger nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB i seilever godt under grenseverdi. For seilever fra Norskehavet er nivåene noe høyere, men fremdeles under grenseverdi.

Det eksisterer i dag et kostholdsråd om å ikke spise lever fra selvfangst.

Overvåkning

NIFES har gjort grundige kartlegginger av sei i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Til sammen 1620 fisk har blitt analysert enkeltvis i såkalte basisundersøkelser, og resultatene viser at det er generelt lave nivå av uønskede stoffer.

Fremtidig overvåkning inkluderer 25 enkeltfisk fra hver av to posisjoner i hvert av de tre havområdene: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Både filet og lever bør analyseres.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer