Samlet kan de ha andre effekter på helsen vår, enn de har hver for seg. Dette kan kalles cocktail-effekten.

Når vi spiser mat spiser vi ikke ett og ett næringsstoff, eller ett og ett fremmedstoff. Vi spiser en blanding av disse. Hvis man skal diskutere helseeffektene av en matvare må man derfor ta hensyn til summen av innholdet i matvaren, ikke bare av enkeltkomponentene alene.

Summen av pluss og minus

Flere land har prøvd å vekte de helsefremmende effektene av å spise sjømat mot de potensielt helseskadelige effektene. Den norske vurderingen av dette kom i 2006, og konklusjonen var at betydningen av næringsstoffene er mye viktigere en risikoen fra de uønskede stoffene. En tilsvarende vurdering er gjort i England, EU, Danmark, Sverige og USA, og alle rapportene konkluderer med det samme. En oppdatering av den norske rapporten er ventet i 2014.

Siste nytt fra WHO og FAO

Den siste rapporten som kom på helseeffektene av sjømat, kom i 2011 og var i regi av WHO og FAO. Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har laget en modell der de har veid opp de gunstige effektene av sjømatinntak mot de potensielt helseskadelige effektene. For de nivåene av næringsstoffer og uønskete stoffer som finnes i de vanlige norske artene, konkluderer rapporten med at det er betydelig farligere å la være å spise sjømat. For det første har de vektet betydningen av marint omega-3 for beskyttelse mot hjertekarsykdom, mot faren for kreft på grunn av dioksin og dioksinliknende PCB. Hvis man spiser norske arter er faren for kreft neglisjerbar sammenliknet med beskyttelsen mot hjerte- og karsykdom. For det andre har de vektet betydningen av marint omega-3 for fosterets hjerneutvikling mot faren for forstyrrelser i denne utviklingen på grunn av metylkvikksølv fra norske arter. Konklusjonen fra denne modellen er at gravide bør øke sjømatinntaket sitt fordi det øker barnets verbale ferdigheter.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer