Fisk inneholder mange viktige næringsstoffer, men kan som all annen mat inneholde uønskede stoffer.

Norske myndigheter anbefaler oss å spise 300-450 gram fisk i uken. Halvparten av dette bør være feit fisk.

Avhengig av om man spiser mager eller feit fisk, er det ulike næringsstoffer og uønskede stoffer man skal være mest oppmerksom på. Blant de uønskede stoffene er det tungmetaller og organiske miljøgifter det har vært mest debatt om de siste årene. Hvis man deler sjømaten inn i feite og magre arter, vil man finne mest av de organiske miljøgiftene i filet fra feit fisk og lever fra mager fisk. I tillegg finnes disse forbindelsene også i en del andre matvarer. Innholdet av tungmetaller i de ulike artene er mindre påvirket av om arten er feit eller mager.

Hvor mye fisk kan vi trygt spise?

For de aller fleste stoffer er det mengden vi får i oss som har betydning for om stoffet er giftig eller ikke. Dette gjelder både næringsstoffer og uønskede stoffer.

For en del av de uønskede stoffene i mat, har derfor ekspertgrupper blant annet fra verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt hvor mye vi tåler uten noen form for helseskade. Disse verdiene kalles tolerabelt ukentlig inntak.

Dioksiner og dioksinliknende PCB er en av de miljøgiftene det er fastsatt et tolerabelt ukentlig inntak for. Denne er 14 pg/kg kroppsvekt per uke. Det betyr at en person på 70 kilo tåler 980 pg per uke hele livet gjennom uten noen fare for helseskade. Med de nivåene som i dag er i sild, makrell og oppdrettslaks, kan vi spise feit fisk til middag nesten hver dag uten å overstige denne mengden. Da er også bidraget fra annen mat som egg, melk og kjøtt tatt med.

Farligere å la være

WHO og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har laget en modell der de har veid opp de gunstige effektene av sjømatinntak mot de potensielt helseskadelige effektene. De har konkludert med at det er betydelig farligere å la være å spise sjømat. For det første har de vektet betydningen av marint omega-3 for beskyttelse mot hjertekarsykdom, mot faren for kreft på grunn av dioksin og dioksinliknende PCB. Her er faren for kreft neglisjerbar sammenliknet med beskyttelsen mot hjerte- og karsykdom.

For det andre har de vektet betydningen av marint omega-3 for fosterets hjerneutvikling mot faren for forstyrrelser i denne utviklingen på grunn av metylkvikksølv. Konklusjonen fra denne modellen er at gravide bør øke sjømatinntaket sitt fordi det øker barnets verbale ferdigheter.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer