Fiskefôr inneholder en del stoffer som ikke tas effektivt opp av fisken, men slippes ut i miljøet.

Når grenseverdier i fôr blir bestemt tas det også hensyn til hvor mye av stoffet som slippes ut i miljøet. De stoffene som blir tatt opp lite effektivt av fisken, men blir skilt ut via fiskeavføring kan ha en effekt på miljøet. NIFES undersøker om stoffer i fôret tas opp i stor eller liten grad av fisken. Enkelte metaller, som for eksempel kadmium og kobber tas i liten grad opp i fisk, men går gjennom fiskens tarm og slippes ut til miljøet.

Grenseverdier endres

Et forsøk viste at kobber tas i lav grad opp i fisken, men slippes ut i miljøet. Grenseverdien for kobber i fôr ble derfor redusert. I tillegg ble det vist at for mye kobber i fôret er uheldig for fiskehelsen.
Når fôret består av ulike fôrråvarer kan fordøyeligheten av enkelte stoff endres, og utslipp til miljøet kan derfor også endres. Dette forsker NIFES på.

Fosfor og miljøpåvirkning

Uorganisk fosfor tilsettes fôret for dekke fiskens ernæringsbehov, men fordi opptaket er lite effektivt vil mer fosfor slippes ut i miljøet når mer fosfor blir tilsatt. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom fiskens behov og miljøpåvirkning, i tillegg til å øke kunnskapen om hvilke former av fosfor som fisken tar opp mer effektivt. På den måten kan man optimalisere fosfor i fôret slik at fisken tar opp mest mulig fosfor fra fôret og minst mulig blir sluppet ut i miljøet.

Tips en venn

Avbryt

Eposten er blitt sendt

Footer