Høyt nivå av uorganisk arsen i blåskjell fra enkelte dyrkingslokaliteter

Resultatene viser at blåskjell fra enkelte lokaliteter i Sognefjorden og Hardangerfjorden har hatt et høyt innhold av totalarsen, særlig på våren. Totalarsen omfatter alle de ulike kjemiske formene av arsen som finnes i skjell, både organiske og uorganiske arsenformer. Av de ulike arsenformene er det de uorganiske arsenformene som er giftige. Ut i fra et mattrygghetsperspektiv er det derfor viktig å undersøke hvor mye av arsenet i blåskjell som er uorganisk bundet. Dette ble mulig i 2002 da NIFES utviklet en metode som kunne måle uorganisk arsen i tillegg til totalarsen.

- Data fra blåskjellovervåkingen fra 2002 til 2005 avdekket uventet høye nivåer av uorganisk arsen i blåskjell fra disse to fjordene, forteller Kåre Julshamn, forskningssjef ved Program for overvåkning ved NIFES.

- Observasjonene gjelder kun et fåtall lokaliteter, og en lokalitet som har vist et høyt nivå av uorganisk arsen ett år har ikke nødvendigvis vist et høyt innhold det neste året. Dette gjør det vanskelig å identifisere hvilke faktorer som forårsaker de høye nivåene av uorganisk arsen, men det er ikke usannsynlig at de oppstår i forbindelse med algeoppblomstring, sier Julshamn.

Undersøkelsene er en del av Mattilsynets overvåkningsprogram og analysene av blant annet uorganisk arsen i blåskjell vil fortsette med samme frekvens som tidligere år.

Ikke problematisk for mattryggheten

Selv om de observerte konsentrasjonene av uorganisk arsen var høye i Sognefjorden og Hardangerfjorden, antas ikke funnene å ha betydning for mattryggheten.

- Dersom du veier 70 kilo og spiser 200 gram blåskjell med de aller høyeste nivåene av uorganisk arsen hver uke gjennom hele livet, vil PTWI overstiges med 10 prosent. Dette er et lite sannsynlig scenario, sier Julshamn.

PTWI står for Provisional Tolerable Weekly Intake og beskriver den mengde stoff en person kan spise ukentlig livet igjennom uten fare for negative helseeffekter. Dersom man spiser mer enn PTWI grensen tilsier, betyr det ikke at dette er farlig, men at sikkerhetsmarginen reduseres. Les mer om PTWI under.

 Konsentrasjonene av uorganisk arsen

I Sognefjorden varierte konsentrasjonen av uorganisk arsen fra 0,002 til 3,9 mg/kg blåskjellmuskel mellom ulike lokaliteter, mens i Hardangerfjorden varierte konsentrasjonen av uorganisk arsen fra 0,001 til 5,8 mg/kg mellom ulike lokaliteter. Et innhold av uorganisk arsen på 5,8 mg /kg våt vekt er blant det høyeste man har observert i marine dyr.

Høyere totalarsen ga mer uorganisk arsen

Resultatene viste at skjell med høy konsentrasjon av totalarsen hadde en høy konsentrasjon av uorganisk arsen. I tillegg økte andelen av uorganisk arsen når konsentrasjonen av totalarsen var høyere enn et visst nivå. Ved den høyeste observerte konsentrasjonen av totalarsen utgjorde andelen uorganisk arsen hele 42 % av total arsen.

Arsen i fisk

Analyser av fiskefilet viser at uorganisk arsen utgjør mindre enn 1 % av total arsen, og at mesteparten av arsenet foreligger på den organiske formen arsenobetain, som er ufarlig.

Referanse til vitenskapelig artikkel:
Sloth, J. J. and Julshamn, K. Survey of Total and Inorganic Content in Blue Mussels (Mytilus edulis L.) from Norwegian Fjords: Revelation of Unusual High Levels of Inorganic Arsenic. 2008. Journal of Agricultural and Food Chemistry. 56: 1269-1273.

Faktaboks:

Hva er arsen og hvorfor måler vi det?
Totalarsen består av organisk arsen og uorganisk arsen. I sjømat foreligger totalarsen i rundt 20 ulike kjemiske former. Sjømat er den vanligste kilden til arsen i vårt kosthold, hvor mesteparten foreligger på den ufarlige formen arsenobetain. Arsen er et grunnstoff som finnes naturlig i alle bergarter og i sjøvann. Det kan være bundet i både ulike organiske kjemiske forbindelser (for eksempel arsenobetain) og i ulike uorganiske kjemiske forbindelser (for eksempel arsenikk). Organisk arsen anses å være lite giftig, mens uorganisk arsen anses å være meget giftig. Blåskjell kan akkumulere spormetaller fra omgivelsene. Kartlegging av uorganisk arsen i sjømat er viktig for å kunne gjøre en riktig risikovurdering.

Hva er PTWI?
PTWI står for Provisional Tolerable Weekly Intake, som beskriver den mengde stoff en person kan spise ukentlig livet igjennom uten fare for negative helseeffekter. Ordet ”provisional” betyr midlertidig og viser til at vurderingen er midlertidig og vil revurderes når det foreligger mer data. En slik vurdering inkluderer alltid en viss sikkerhetsmargin. Dersom man spiser mer enn PTWI grensen tilsier, betyr det ikke at dette er farlig, men at sikkerhetsmarginen reduseres. EFSA (European Food Safety Authority) er i ferd med å revurdere PTWI verdien for uorganisk arsen i matvarer. Konklusjonen vil etter planen foreligge i september 2009.