Torsk, gener og planteproteiner

Så mye som 75 prosent marint protein kan erstattes med planteproteiner i fôr til oppdrettstorsk uten at stressgener slår seg på, viser nye studier av torskens gener.

Fiskemelsressursene på verdensbasis er begrenset og forskere leter etter andre proteinkilder til fiskefôr. Plantemel er en alternativ proteinkilde som allerede brukes i stor utstrekning. Det er gjort mange fôringsforsøk med oppdrettslaks for å se hvordan laksen nyttiggjør seg næringsstoffene i plantemel, men færre på torsk.

Forsøk som tidligere er gjort ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) tyder på at torsk kan håndtere et fôr som inneholder opptil 75 prosent plantemel uten at torsken vokser nevneverdig mindre. Nye fôrmidler kan imidlertid være uvant for torsken på flere måter.

- Vi ønsket å undersøke om et høyt innhold av plantemel i fôret kunne gi andre negative effekter hos torsken enn redusert vekst. Vi så derfor nærmere på torskens stressgener, men de så ikke ut til å være påvirket, forteller Kai Lie, forsker ved Program for akvakulturernæring ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES.

Hvorfor undersøke stressgener?

Stress er et vidt begrep. Fisk kan for eksempel oppleve en type stress når den får ett nytt fôr som inneholder mye planteproteiner i stedet for fiskemel.

- Ved å undersøke stressrespons på gennivå vil man kunne oppdage uheldige effekter av plantemel i fôret til torsk før det slår ut på andre parametre som vekst og overlevelse, sier Lie.

Omsetningen av protein skjer ved god hjelp av leveren. Leveren ble undersøkt for å se på endringer i gener som er involvert i stress- og proteinomsetningen.

- Vi tok leverprøver fra torsken som hadde fått fôr som inneholdt 75 prosent plantemel.Etter å ha testet uttrykket av rundt 500 gener i levercellene så vi ingen endringer som kunne tyde på en stressrespons hos torsken. Levercellene var altså tilsynelatende upåvirket av det høye plantemelinnholdet, sier Lie.

- Vi så også på gener som var involvert i vekstprosesser og proteinomsetning, og disse var lavere uttrykt hos torsken som hadde fått 75 prosent planteprotein. Det vil si at torsken var noe påvirket selv om veksten var normal. Om dette har noe å si for vekst og proteinomsetning dersom torsken fikk leve lenger er derfor noe som må undersøkes nærmere, avslutter Lie.

Om torsken i dette forsøket

Torsk på rundt 1,7 kilo fikk et fôr som inneholdt enten 25, 50, 75 eller 100 prosent planteproteiner. Resten av proteindelen var fiskemel. Kontrollgruppen fikk et fôr som inneholdt kun fiskemel som proteinkilde. Lie valgte å fokusere på gruppen med torsk som hadde fått 75 prosent planteprotein, fordi denne ikke vokste mindre enn normalt. Torsken som fikk 100 prosent hadde en redusert vekst. Den egnet seg derfor ikke til å undersøke hvordan torsk reagerer på stress før stresset gjør at torsken vokser mindre. 

Fôringsforsøket varte i 28 uker. Proteiner består av aminosyrer. Aminosyresammensetningen i fôret tilfredsstilte behovskravene satt av National Research Council, Canada. Torsken som fikk dette fôret ble sammenliknet med torsk som fikk 100 prosent fiskemel som proteinkilde.  

Kontaktperson:
Kai K. Lie
Telefon: +47 95219873
E-post: kai.lie@nifes.no

Basert på den vitenskapelige artikkelen:
Expression of genes regulating protein metabolism in Atlantic cod (Gadus morhua L.) was altered when including high diet levels of plant proteins, av Kai. K. Lie, A.-C. Hansen, O.T. Eroldogan, P.A. Olsvik, G. Rosenlund og G.-I. Hemre. Publisert i Aquaculture Nutrition. DOI: 10.1111/j.1365-2095.2009.00704.x