Hva skal oppdrettsfisken spise?
Produksjonen av oppdrettsfisk øker på verdensbasis. Dette gir utfordringer i forhold til hvilke råvarer fôret skal inneholde og hvordan sammensetningen av næringsstoffene virker inn på fisken og oss som spiser den.
17.03.09
Produksjonsvolumet av oppdrettsfisk har økt jevnt de
siste årene, og FAO skriver i en rapport om verdens fiskeri
og akvakultur fra 2008: ”En milepæl
kan være nær. Etter en jevn vekst, spesielt i de fire
siste tiårene, bidrar akvakultur for første gang med
halvparten av den fisken som går til konsum til mennesker,
globalt sett”. Mer oppdrettsfisk krever en økt
produksjon av fiskefôr.
Hvilke råvarer i fiskefôret?
Hva fiskefôret skal inneholde avhenger blant annet av fiskens
ernæringsbehov, altså hvilke næringsstoffer
fisken trenger for å opprettholde en god helse og normal
utvikling. Dette varierer fra fiskeart til fiskeart. Fôr til
Atlantisk laks inneholder fiskemel og fiskeolje, men begrenset
tilgang på disse marine råvarene har gjort at bruken av
fôrråvarer har endret seg til å inneholde en
stadig større andel plantemel og planteoljer (alternative
råvarer). Alternative fôrråvarer betyr endringer
i fôrets ernæringsmessige sammensetning, som
innebærer nye forutsetninger for fisken og sluttproduktet.
Mer kunnskap er nødvendig om hvordan planteråvarer
virker inn på ulike typer oppdrettsfisk. Dette arbeider
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
(NIFES) med, blant annet gjennom det EU-finansierte prosjektet
AquaMax, ”Sustainable AquaFeeds to maximise the Health
Benefits of Farmed Fish for Consumers”. Prosjektet involverer
14 land fra 34 institusjoner, hvor fiskefôr til Atlantisk
laks, regnbueørret, seabream og karpe blir testet ut med
ulike fôrråvarer.
Planteråvarer til Atlantisk laks
I et AquaMax fôringsforsøk fikk Atlantisk laks fire
forskjellige fôr i 12 måneder i sjø, fra den var
350 gram til den var 3,9 kilo. Laksen fikk et fôr som
inneholdt enten kun fiskemel og fiskeolje (kontrollgruppen) som
protein- og oljekilde, eller tre ulike innblandinger av planteolje
og planteprotein.
- Lavt nivå av planteoljer og høyt nivå av
planteprotein,
- Høyt nivå av planteoljer og lavt nivå av
planteproteiner, eller
- Høyt nivå av planteoljer og høyt nivå
av planteproteiner
Sistnevnte fôr, hvor innblandingen på 70 % av oljen
i fôret var fra planter og 80 % av proteinfraksjonen var fra
planter, er det høyeste nivået av både
planteproteiner og planteoljer som er brukt i
fôringsforsøk med Atlantisk laks ved NIFES. Alle
fôrene inneholdt en blanding av råvarer og tilsatte
aminosyrer som gjorde at både laksens behov for viktige
fettsyrer og essensielle aminosyrer var dekket. Til tross for dette
var veksten redusert hos laksen som hadde fått høyest
nivå av planteråvarer i fôret og metabolismen var
endret. Det vil si at laksen omsatte proteinet og fettet i
fôret noe forskjellig fra de andre gruppene. Hva som er
grunnen til dette forskes det på (se artikkelen:
Hva skjer når laks får høye nivåer av
både planteoljer og planteproteiner i fôret?).
For å produsere en kilo laks som fikk kun olje og mel fra
fisk var vi avhengig av marine råvarer tilsvarende 3,4 kilo
villfisk, mens vi for å produsere en kilo av laksen som fikk
70 % av oljen fra planter og 80 % av proteinet fra planter var
avhengig av marine råvarer tilsvarende 0,9 kilo villfisk.
Hva synes forbrukeren?
I AquaMax programmet undersøker man også hvordan
forbrukerne oppfatter oppdrettsfisk som er fôret med ulike
råvarer. Dette gjøres ved hjelp av analyser av de
største avismediene i flere land og fokusgrupper. I tillegg
blir smaken av slik fisk testet ved hjelp av sensoriske panel.
Endringer i næringsinnhold
Helseeffekter av fisk fôret med ulike typer råvarer
blir også undersøkt. Blant annet ser man på om
gravide kvinner i EU kan få bedret sin ernæringsstatus
ved å spise spesialtilpasset laks. Fisk er en god kilde til
mange viktige næringsstoffer, som jod, selen, vitamin-D,
proteiner og de marine omega-3 fettsyrene. Selv om innholdet av
marint omega-3 i oppdrettslaks er redusert de siste 10 årene
på grunn av endringer i fôrråstoffet, er
oppdrettslaksen fremdeles en svært god kilde til de marine
omega-3 fettsyrene.
Fiskefôr og mattrygghet
Fôr og fôrråvarer inneholder også
uønskede stoffer som igjen kan overføres til fisken.
NIFES overvåker innholdet av fremmedstoffer i fôr og
fôrråvarer til fisk og andre akvatiske dyr på
oppdrag fra Mattilsynet. Denne overvåkningen har gitt et
viktig bidrag til oversikten over fremmedstoffsituasjonen i norsk
oppdrettslaks, slik at matvaretryggheten ivaretas. Her finner du
fôrrapporten for 2007: Fôrrapporten 2007-
Overvåkningsprogram for fôrråvarer til fisk og
andre akvatiske dyr.
Hva overføres fra fôr til filet?
Det fisken spiser kan ha betydning for innholdet av
fremmedstoffer i fiskefileten. Dette avhenger av
fôrråvarene. For eksempel vil innholdet av
miljøgifter fra det marine miljø reduseres når
man bruker planteoljer, samtidig som man kan introdusere andre
fremmedstoffer som er relatert til planteråstoff. Forskning
viser at de fremmedstoffer relatert til planteråstoffer i
fôr som foreløpig har vært undersøkt i
liten grad overføres til fileten, mens fremmedstoffer fra
fiskeråvarer overføres i større grad.
Hva betyr fôrvalget for miljøet?
Det forsøker forskere i AquaMax å finne ut ved
hjelp av livssyklusanalyser. En livssyklusanalyse er et
verktøy for å undersøke hvordan ulike
innsatsfaktorer i hele produktets livssyklus kan påvirke
miljøet. i AquaMax ønsker en blant annet å
finne ut hvor i produksjonen av ulike fôr og oppdrettsarter
innsatsen kan legges for å redusere energiforbruk,
eutrofiering, forsuring og effekt på drivhuseffekt.
Kontaktperson: Gro-Ingunn Hemre, forskningssjef,
Program for
akvakulturernæring
Telefon: (+47) 48185035
E-post: ghe@nifes.no
|