Antioksidanter i fiskefôr
Hva er antioksidanter?
Antioksidanter brukes som konserveringsmidler i fôr,
kosmetikk og mat. Det finnes mange forskjellige typer, både
naturlige og syntetiske. Den mest kjente av de naturlige er kanskje
vitamin C. Alle levende organismer inneholder antioksidanter.
Antioksidantene beskytter mot skader på cellene som
følge av oksidering. Syntetiske antioksidanter klassifiseres
som tilsettingsstoffer. De har tradisjonelt vært delt inn i
to grupper. Den ene gruppen bevarer farge, og den andre beskytter
mot dårlig lukt.
Syntetiske antioksidanter i fiskefôr
I EU og Norge er det fem syntetiske antioksidanter
(butylhydroxyanisol (BHA), butyl-hydroxy-toluen (BHT), ethoxyquin
(EQ), propyl-gallat (PG) og oktyl- gallat (OG) som er tillatt
å bruke i fiskefôr. Stoffene er klassifisert som
E-stoffer, og har numrene: E310 (PG), E311 (OG), E320 (BHA), E321
(BHT) og E324 (EQ). Disse antioksidantene beskytter fettet i
fôret mot harskning. EQ står imidlertid i en
særstilling sammenliknet med de fire andre antioksidantene.
Denne er nemlig påbudt å tilsette i fiskemel fordi den
også hindrer varmeutvikling og eksplosjon ved transport.
Fiskemelet skal tilsettes 150 mg/kg dersom det skal transporteres
med båt. Verdien er den samme som EUs grenseverdi for
antioksidanter i fôr. Grenseverdien i fiskefôr gjelder
for den samlede mengden av BHA, BHT og EQ.
Akseptabelt daglig inntak
Stoffer som tilsettes fiskefôr kan i større eller
mindre grad overføres til fileten. Dette avhenger blant
annet av egenskaper. For å beskytte folkehelsen etablerers
det grenser for akseptabelt daglig inntak (ADI) av
tilsetningsstoffer i mat. ADI er definert som den mengden av et
tilsetningsstoff en person kan få i seg daglig gjennom hele
livet uten at det er helseskadelig. Den tar utgangspunkt i stoffets
giftighet, og gjelder uavhengig av hva som er kilden til stoffet.
De tre antioksidantene BHA, BHT og EQ har ADI på henholdsvis
0-0,5, 0-0,3 og 0-0,005 mg pr. kg kroppsvekt pr. dag. Ved NIFES
arbeides det med å finne ut av hvordan EQ tilsatt
fiskefôr taes opp og metaboliseres i fisken.
Det settes grenser for rester av visse tilsetningsstoffer i mat,
såkalt MRL (maximum residue limit). For
at en slik grense skal kunne etableres må en rekke
vitenskapelige studier være gjennomført. Graden av
metabolisering og giftigheten av både stoffet og de
metabolske nedbrytningsproduktene må være kjent.
Dyrestudier hvor man kartlegger nivået hvor det ikke er mulig
å spore en effekt av stoffet må også være
gjort. I tillegg må sensitive analytiske metoder for å
påvise stoffet være tilgjengelige. EU har
foreløpig ikke etablert en MRL for de fem syntetiske
antioksidantene som er tillatt å bruke i fôr. Japan har
imidlertid foreslått å sette MRL for EQ til 1 mg/kg og
for BHT til 10 mg/kg.
Forekomster i fôr og filet
I Norge overvåkes årlig forekomstene av BHA, BHT og
EQ i fôr og oppdrettsfisk, men man mangler foreløpig
metoder for å påvise PG og OG. Dataene fra
overvåkningen av innholdet av antioksidanter i fôr og
oppdrettsfisk finer du i Medisinrester og andre fremmedstoffer i
norske akvakulturprodukter og i Overvåkning
av fôrvarer til fisk og andre akvatiske dyr.
|
