Planteoljer i fiskefôr

Planteoljer har i økende grad erstattet en del av fiskeoljen i fôr til oppdrettslaks. I 1997 oppstod en akutt mangel på fiskebasert råstoff til fôr som følge av værfenomenet El Niño. Alternativer til fiskeolje var nødvendig og industrien erstattet deler av fiskeoljen i laksefôret med planteoljer. Tilgangen på fiskeoljer fra villfanget industrifisk har siden vært begrenset, og en fortsatt økning i akvakulturproduksjon forutsetter bruk av alternative oljekilder i fiskefôr.

Planteoljer og fiskeoljer har ulik fettsyresammensetning

Tidligere har fiskeoljer rike på EPA og DHA vært brukt som fettkilde i fôr til oppdrettsfisk. Både planteoljer og fiskeoljer inneholder en blanding av mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer, men sammensetningen av enkeltfettsyrene er veldig forskjellig. Variasjonen er stor fra planteoljer til fiskeoljer, men også mellom ulike planteoljer, og mellom fiskeoljer fra ulike arter. Enkelte planteoljer som for eksempel linfrøolje har et høyt innhold av den flerumettede omega-3 fettsyren 18:3n-3 (LNA/ALA) som ikke gir de positive biologiske effektene som de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA.  Marine fiskeslag og laks har et definert behov for de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Laks kan i noen grad omdanne LNA/ALA til EPA og DHA, men må likevel få tilført en andel av de marine fettsyrene gjennom fôret for optimal vekst og helse.

For at nivået av mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer i planteoljebasert fôr skal være omtrent det samme som i fiskeoljebasert fôr kan man bruke en blanding av linfrøolje, rapsolje og palmeolje (istedenfor en enkelt planteolje). Dette resulterer i god fordøyelse av fettsyrene  og de marine omega-3 fettsyrene lagres mer effektivt i laksen. Laksen får i tillegg høye nivåer av foretrukne fettsyrer til energiomsetning, og høye nivåer av omega-3 fettsyren LNA/ALA som kan omdannes til marine omega-3 fettsyrer (EPA og DHA), dog i begrenset grad. Det er mulig å få til vellykket oppdrett av atlantisk laks når opptil 100 % av fiskeoljen i fôret erstattes med en blanding av planteoljer, så lenge man bruker fiskemel som proteinkilde fordi laksens behov for EPA og DHA dekkes av den lille fettandelen som finnes i fiskemelet. Planteoljefôret laks som får fiskeolje i fôret i den siste perioden før slakting (hvor vekten dobles) klarer å øke innholdet av EPA og DHA i muskelen, men når aldri det samme nivået som laks som har fått fiskeolje hele livet.

Sensoriske analyser sier noe om smaksopplevelsen knyttet til ulike matvarer. Det er kjent at smaken av laksen varierer med sammensetningen av fiskefôret. Forsøk har imidlertid vist at filét fra laks fôret med en blanding av planteoljer har omtrent samme smak og aroma som filét fra laks som har fått fiskeoljer i fôret men med noe mindre karakteristisk marin smak og lukt. Planteoljefôret laks som får fiskeolje i en 4-5 måneders periode før slakting smaker det samme som en laks som har levd hele livet på fiskeolje-fôr.