Hvor mye villfisk er det i oppdrettsfôr?

Fiskemel og fiskeolje har tradisjonelt vært brukt som hovedingredienser i fôr til oppdrettslaks. I dag brukes mindre av disse ingrediensene. For å finne ut av hvor mye fiskeolje og fiskemel som går med for å produsere oppdrettsfisk, beregnes Fish In Fish Out (FIFO), som er forholdet mellom mengden villfisk i fôret og mengden oppdrettsfisk produsert.

Fiskemel og fiskeolje har en optimal næringsstoffsammensetning for oppdrettsfisk, og de var tidligere både rimelige og lett tilgjengelige råvarer. I dag er fiskemel og fiskeolje produsert fra villfisk en begrenset ressurs, og en global vekst i sjømatproduksjonen forutsetter mindre bruk av villfisk som råvare i fiskefôr. Eksempler på alternative råvarer er plantemel og planteolje.

Når man ønsker å redusere andelen villfisk som brukes i fiskefôr så mye som mulig, er det avgjørende at laksens helse, velferd og produktkvalitet er ivaretatt på best mulig måte. Når vi i fôringsforsøk reduserer både fiskemel og fiskeolje med så mye som 70-80 % påvirkes blant annet laksens fettomsetning, fettlagringsmønster og antioksidant status. Også mengden marine omega-3 fettsyrer i fileten blir lavere enn når man fôrer laksen med lite fiskeolje. Dette er ikke tilfelle for proteiner fordi proteinsammensetningen i laksen ikke endres, selv om proteinkilden kommer fra planteråvarer. Fiskeoppdrett innebærer altså en avveining mellom hvor mye villfisk man skal bruke i laksefôret, og hvilken mengde marine omega-3 fettsyrer og andre viktige næringsstoffer man ønsker i laksefileten.

Forskning på alternative fôrråstoffer

Fish In Fish Out - FIFO

Ved å redusere andelen fiskemel og fiskeolje i fiskefôr, vil mengden villfisk som behøves for å produsere en kilo kg oppdrettsfisk gå ned. En måte å beregne denne nedgangen på, er å regne ut forholdet: ”Fish In Fish Out” (FIFO).

Begrepet FIFO uttrykker hvor mange kilo villfisk man bruker for å produsere en kilo oppdrettsfisk, i dette tilfellet oppdrettslaks. I utregningen av FIFO spiller følgende faktorer en viktig rolle:

1)      Antall kilo fiskemel og fiskeolje man får ut av villfisken

2)      Antall kg fôr oppdrettslaksen spiser for å øke vekten med 1 kg (fôrfaktor)

3)      Mengden fiskemel og fiskeolje som brukes for å lage oppdrettsfôret

Hva er viktig ved beregning av FIFO?

Det er mye uenighet om hvordan FIFO mest korrekt skal beregnes, og den er knyttet til hvor effektivt man i dag kan utvinne fiskemel og fiskeolje fra de ulike artene, samt hvilken fôrfaktor som er mest korrekt å bruke i beregningene, ettersom denne er veldig variabel. Offisielle statistikker fra Fiskeridirektoratet (2008) viser at gjennomsnittlig fôrfaktor for laks og ørret for norske selskap er 1,25. Mengden fiskeolje man får ut av 1 kg fisk varierer fra 5 % for de magrere villfiskartene til ca 12 % for de feitere, og dette er den mest kritiske faktoren for resultatet av FIFO-beregningen. Derfor vil det naturligvis være helt avgjørende for FIFO hvilken fiskeart fiskeoljen man bruker i oppdrettsfôret er laget av.

Noen eksempler på FIFO fra fôringsforsøk ved NIFES

For å illustrere hvor mye villfisk som går med til å produsere laks når fôrråvarene varierer, følger noen eksempler på beregninger av FIFO fra tre ulike fôringsforsøk med stor laks som er gjort ved NIFES (Tabell 1). Tallene som FIFO-beregningene i tabell 1 bygger på, er fra tre forskningsprosjekter, og inkluderer fiskemel- og fiskeoljebaserte fôr, samt fôr hvor en del av fiskemel og/eller fiskeoljen er erstattet med planteråvarer. I kommersielt fôr til oppdrettslaks byttes både fiskemel og fiskeolje ut med en andel av andre fôrråvarer, som for eksempel planteproteiner og planteoljer. Beregningene (Tabell 1) gjort for fôr 2 som bare inneholder fiskemel og fiskeolje, viser at FIFO vil variere fra 2,1 til 5, avhengig av fettprosent i fiskearten oljen fremstilles fra. I de fire andre fôrene er fiskeolje og/eller fiskemel erstattet med planteråvarer, og FIFO varierer også her.  Både fiskearten fiskeoljen er laget av, og mengden av fiskemel og olje som brukes i fremstilling av fôr,  vil altså påvirke FIFO.

Planteoljer i fiskefôr

Planteproteiner i fiskefôr

Tabell 1: Kg råstoff fra villfisk per kg produsert oppdrettsfisk (FIFO)

Eksempler på FIFO beregnet fra fem fôr brukt i ulike forskningsprosjekter* med tre nivåer av fiskeoljeutbytte fra villfisk (5 %, 8 % og 12 %). De faktiske fôrfaktorer fra forsøkene er brukt i utregningene av FIFO.  I fôr  1, 3,4 og 5 er råstoff fra villfisk erstattet med planteoljer og/eller plantemel*1:  RAFOA, fôrfaktor = 1,3. 2A og 3 : AquaMAX, fôrfaktor = 0,9. 4 og 5 : Helkjede, estimert fôrfaktor = 1,2.

Beregningene av FIFO i Tabell 1 er gjort med utgangspunkt i fôringsforsøk i forskning, og kan være forskjellige fra FIFO for kommersielle fôr. Noen kommersielle fôrprodusenter beregner og oppgir FIFO for sine fôr, og opplysningene er ofte tilgjengelige på  produsentenes nettsider.  Skretting oppgir at det går med 2, 02 kg fisk til å produsere 1 kg laks.  Miljøvernorganisasjoner er også opptatt av alternative fôrråvarer, og WWF har gjort sin egen beregning av FIFO på sine nettsider. De oppgir i sitt regnestykke at 3.024 kg villfisk går med for å produsere 1 kg oppdrettsfisk.  

Se et eksempel på hvordan NIFES beregning av FIFO er gjennomført

Hvordan redusere mengden fiskeråstoff fra villfisk i fôr?

Det er som regel andelen fiskeolje som er avgjørende for hvor mye villfisk som trengs for å lage fiskefôr. Når andelen fiskeolje reduseres, så går FIFO tilsvarende ned. I fôr 3 i tabell 1 ble mengden fiskemel redusert mer enn fiskeoljen, men det ble ikke reflektert i FIFO fordi produksjonen av fiskeoljen som ble brukt krevde mer villfisk enn produksjonen av fiskemel.  For å oppnå en FIFO under 1, dvs mindre enn 1 kg villfisk for å produsere 1 kg oppdrettslaks, må man erstatte både fiskemel og fiskeolje, slik som det er gjort i fôr 3 og 5 i Tabell 1.

Hvilke fiskearter brukes til å lage fiskeolje og fiskemel?

Ingredienser til fiskefôr kommer fra det globale markedet. Det er en stor variasjon i hvilke fiskearter som brukes i produksjonen av fiskemel og fiskeolje. Men en fellesnevner er at fiskemel og fiskeolje produseres fra hurtigvoksende, pelagiske arter med relativt kort levealder. Fisken er liten og relativt fet, og hele fisken brukes til å produsere fiskemel og fiskeolje. Eksempler på slike fiskearter er anchoveta (Anchovy), hestemakrell, lodde, kolmule, sandål, brisling, blå hviting, brisling, sild og sardiner (International Fishmeal and Fish Oil Organisation – IFFO, www.iffo.net).

Seks arter brukes til produksjon av fiskemel og fiskeolje i Europa, og disse kan deles inn i tre i tre kategorier:

a) Fisk som ikke brukes til humant konsum (sandål).

b) Fisk som potensielt kan brukes til humant konsum, men brukes hovedsakelig til fiskemel og fiskeolje på grunn av begrenset uttak til humant konsum (blå hviting, brisling, lodde og kolmule).

c) Fisk som hovedsakelig brukes til humant konsum, men hvor all overskuddsfangst innenfor ”Total Allowable Catch”, eller som ikke oppfyller spesifikasjonene til humant konsum kan brukes til fiskemel og fiskeolje (sild).

I Peru er anchoveta den viktigste arten i fiskemel og fiskeoljeproduksjon. I Chile brukes hestemakrell, anchoveta og sardiner til (International Fishmeal and Fish Oil Organisation – IFFO, www.iffo.net).

Biråstoff som ingrediens i oppdrettsfôr?

Biråstoff fra norske fiskerier og oppdrett består av innvoller (lever, rogn, melke, mager, slo, etc.), hoder, avskjær, skall, utkastfisk, m.fl. (www.rubin.no). I tillegg til hel villfisk, brukes også biråstoff til produksjon av fiskemel og fiskeolje (International Fishmeal and Fish Oil Organisation – IFFO, www.iffo.net). Et eksempel er sildeavskjær fra produksjon av sildefileter til humant konsum som i Norge utgjorde nesten 300 000 tonn i 2009 (www.rubin.no). I de tilfellene der man bruker fiskemel, fiskeolje og fiskeensilasje basert på avskjær vil andelen råstoff fra villfisk gå ned, og dermed reduseres også FIFO.  

Hva skal oppdrettsfisken spise?

Betyr høy FIFO mindre sjømat til humant konsum?

FIFO kan ikke direkte relateres til hvor mye villfisk som kunne gått til humant konsum, fordi den ikke tar hensyn til om fiskeråstoffet kommer fra 1) fisk som spises hel, som for eksempel sardiner, 2) Fisk hvor halvparten av råstoffet (fileten) går til humant konsum, som for eksempel sild eller 3) fisk som i all hovedsak ikke spises av mennesker, som for eksempel sandål.  For et fôr med en FIFO på 2, vil dette for tilfelle 1) bety at det går med 2 kg villfisk som kunne vært spist av mennesker for å produsere 1 kg laks. I tilfelle 2) ville det gått med 1 kg villfisk, og i tilfelle 3) ville det gått med 0 kg villfisk som kunne vært brukt til humant sjømatkonsum.  Fiskemel og fiskeolje brukes også som ingredienser til dyrefôr i landbruket, og i kosstilskudd (kapsler) for mennesker.  EPA og DHA beriket egg, melk og kjøtt lages ved å tilsette fiskeolje i fôret.

Hva betyr FIFO for laks som EPA og DHA kilde?

For å få dekket EFSAs anbefalte daglige inntak av EPA og DHA på 250 milligram, må man spise 28 g per dag av laks som er produsert med en lav FIFO (0,5-1,3) (Tabell 1), eller ett måltid per uke (200g). Oppdrettslaks er altså en meget god kilde for EPA og DHA, også når mye av fiskeoljen er byttet ut med planteoljer og avhengigheten av villfisk som fôringrediens er sterkt redusert. 

Kilder:

RAFOA (Researching Alternatives to Fish oil in Aquaculture) EU-prosjekt (Q5RS-2000-30058), http://www.rafoa.stir.ac.uk/

AQUAMAX, IP-EU prosjekt (016249-2), http://www.aquamaxip.eu/

“SAFE FEED, SAFE AND HEALTHY SEAFOOD Contaminants, nutrients and health challenges in the novel production of farmed Atlantic salmon (Helkjede)” Norges Forskningsråd (199626).

International Fishmeal and Fish Oil Organisation – IFFO, www.iffo.net

Andrew Jackson (2010) Fish In – Fish Out (FIFO) Ratios explained, Fish meal and fish oil association, www.iffo.net.

EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition, and Allergies (2010) Scientific opinion on dietary reference values for fats, including saturated fatty acids, polyunsaturated fatty acids, monounsaturated fatty acids, trans fatty acids, and cholesterol. EFSA Journal, 8 (3): 1461, 1-105.

Torstensen, B.E., Bell, J.G., Rosenlund, G., Henderson, R.J., Graff, I.E., Tocher, D.R., Lie, Ø. and Sargent, J.R. (2005) Tailoring of Atlantic salmon (Salmo salar L.) flesh lipid composition and sensory quality by replacing fish oil with a vegetable oil blend. J. Agric. Food Chem., 53, 10166-10178.

Torstensen, B.E., Espe, M., Sanden, M., Stubhaug, I., Waagbø, R., Hemre, G.-I., Fontanillas, R., Nordgarden, U., Hevrøy, E.M., Olsvik, P.A. and Berntssen, M.H.G. (2008) Novel production of Atlantic salmon (Salmo salar) protein based on combined replacement of fish meal and fish oil with plant meal and vegetable oil blends. Aquaculture, 285, 193-200.