Bakgrunnsinfo pressefrokost: “Basisundersøkelser” - en ny æra innenfor overvåkning av fremmedstoffer i sjømat

En omfattende undersøkelse av nivåene av fremmedstoffer i viktige fiskearter og bestander i norsk økonomisk sone skal gi et solid utgangspunkt for å lage et nytt overvåkingsregime. Dette vil gi myndigheter et bedre grunnlag for å risikovurdere sjømat for miljøgifter og andre fremmedstoffer.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har analysert innholdet av fremmedstoffer i fiskeslag fra norske havområder siden 1994, men analysene har til nå vært stikkprøvebasert. Analyseresultatene er tilgjengelig for alle i Sjømatdata på NIFES` hjemmesider. Gjennom en ny og stor satsning, basisundersøkelser, er målet å etablere gode basisverdier av fremmedstoffer i de viktigste kommersielle fiskebestandene i Norge. Et solid datagrunnlag er en forutsetning for å kunne etablere en forsvarlig overvåkning av norsk sjømat og foreta risikoanalyser.

Hvordan foregår overvåkningen i dag?

Den organiserte overvåkningen av fremmedstoffer i norsk sjømat startet i 1994 som et svar på et voksende behov fra myndigheter og næring. Det var mulig å få analysert til sammen 75 til 100 prøver fordelt på to til tre arter per år fram til 2004. Resultater for innhold av metaller, PCB₇ og plantevernmidler i sjømat ble samlet i det som ble kalt Miljødatabasen, og som nå heter Sjømatdata. I 2003 ble også analyse av dioksiner og dioksinliknende PCB inkludert i overvåkningen. Prøveomfanget økte til 300 prøver i 2004 for å øke datagrunnlaget, og man begynte også å analysere for polybromerte flammehemmere. Fra 2005 til 2007 økte prøveomfanget ytterligere, og i 2007 ble flere plantevernmidler, toksiske metall og fluorerte forbindelser inkludert i analyserarbeidet. Havforskningsinstituttet henter inn prøvene. Hvor ofte man har tatt prøver for de ulike artene har variert i forhold til fangstvolum. For eksempel analyseres prøver av Atlantisk laks hvert år, makrell hvert 3 år og brosme hvert 7 år. Etter ICES-anbefalinger blir som regel 25 fisk prøvetatt fra hver posisjon (en til to posisjoner per art frem til 2004), som betyr at analysene er stikkprøvebasert. NIFES utfører i tillegg analyser for Mattilsynet gjennom deres overvåkning- og kartleggingsprosjekter. Resultatene av disse planlegges utlagt i Sjømatdata på www.nifes.no. I tillegg utfører instituttet enkeltprosjekter innenfor overvåking, for eksempel kvikksølvanalyser fra sjømat rundt vraket av U864 utenfor Fedje. De fleste analysemetodene er akkreditert av Norsk akkreditering i henhold til NS-EN-17025.

Hvorfor er ikke stikkprøver godt nok?

Fiskens omsetning av næringsstoffer og fremmedstoffer varierer blant annet med art, årstid, fiskens levesett, alder, størrelse, diett og således lokalitet. Selv om stikkprøver gir oss et gjennomsnittlig bilde av fremmedstoffsituasjonen i ulike fiskeslag i den gjeldende lokalitet til det gitte tidspunktet vil ikke stikkprøver være tilstrekkelig, fordi de ikke avslører variasjonen i innholdet av fremmedstoff i hele populasjonen. Forskning og kunnskapsutvikling de senere årene har vist oss dette, og det har vært flere eksempler på at manglende datagrunnlag kan få uheldige konsekvenser. Dette gjelder blant annet importstans av sei til Tyrkia på grunn av påstander om høye verdier av bly. Selv om blyverdiene NIFES hadde analysert for sei lå betydelig lavere enn EUs øvre grenseverdi, ble det fra tyrkisk side hevdet at det norske datagrunnlaget for bly i sei var uforsvarlig dårlig til å kunne hevde at all sei fra norske farvann var trygg mat.

Kveite- et annet eksempel

En mindre undersøkelse av stor kveite fanget i 2004 viste høye verdier av dioksiner. Analysene var basert på syv analyser av kveite fra 1-30 kg og tre analyser av kveite over 100 kg. Kveite over 100 kilo viste et høyt innhold av dioksin og dioksinliknende PCB. Nyere data som foreligger viste at store/eldre kveiter kan ha lavt nivå av fremmedstoffer og antyder dermed at fangstområdet i tillegg til størrelse og alder er svært avgjørende for innholdet av fremmedstoffer, spesielt kvikksølv og dioksiner.

Blåkveite – atter et eksempel

Et tredje eksempel er høye kvikksølvfunn i blåkveite fanget i Barentshavet i 2005. Analysene ble utført av Nederlandske myndigheter. Analyseresultater utført av NIFES i 1999 viste ikke overskridelser av EUs øvre grenseverdi og liten variasjon. Oppfølgingsundersøkelser i 2006 av kvikksølv i blåkveite fra norske farvann avslørte imidlertid at variasjonen av kvikksølv i blåkveite fra norske farvann var mye større enn det de 50 analysene fra Norskehavet i 1999 viste. I tillegg viste resultatene fra Nederland overskridelser av kvikksølv i enkeltindivider, som heller ikke var tilfellet for blåkveite fanget i Norskehavet. Dette er et eksempel på et ikke tilstrekkelig overvåkningsregime, fordi variasjoner i kvikksølvinnhold ikke er avdekket.

Modeller kan gi svaret

Et av målene med basisundersøkelsene vil være å utarbeide modeller som forklarer hvorfor enkelte fiskearter har høyt innhold av enkelte fremmedstoffer i antatt ”rene” områder og hvordan fremmedstoffinnholdet kan utvikle seg over tid. Modellene kan utarbeides ut i fra et bredt datagrunnlag.

NVG-sild først ut i basisundersøkelsene

Norsk fiskerinæring er basert på fangst av over 25 forskjellige fiskearter eller bestander, som har ulik biologi og levesett. Norske fiskere fanger rundt 600 000 tonn NVG-sild i året, hvorav mesteparten eksporteres til Russland. Norsk vårgytende (NVG) sild har som voksen sin utbredelse i store deler av Norskehavet. Årlig vandrer store stimer av NVG-sild mellom beiteområdene i havet, overvintringsområdene utenfor Nord-Norge og gyteområdene ved norskekysten. Larver av NVG-sild som klekkes ved norskekysten driver med kyststrømmen opp til Barentshavet der yngelen vokser opp før den blir med den voksne silden på dens vandringer. NIFES har nylig foretatt en omfattende kartlegging av fremmedstoffer i NVG-sild. NVG-sild er den første fiskebestanden som undersøkes i basisundersøkelsene.

Lavt innhold av fremmedstoffer i NVG-sild

I samarbeid med Havforskningsinstituttet ble det fra høsten 2006 til høsten 2007 tatt til sammen 800 prøver av NVG-sild i hele utbredelsesområdet og gjennom hele året. Hver eneste sild ble målt, veid, aldersbestemt og analysert for innhold av metaller, dioksiner, dioksinliknende PCB, PCB₇ og bromerte flammehemmere. Resultatene viser at NVG-sild fra hele utbredelsesområdet inneholder lite fremmedstoffer, med konsentrasjoner under EUs grenseverdier. Dette betyr at NVG-sild er trygg mat. En vurdering av av basisverdiene for NVG-sild antyder at fremtidig overvåking av denne bestanden bør være fra to posisjoner i de kystnære områdene rundt Lofoten og langs Trøndelagskysten i januar-februar. Det bør analyseres 25 fisk fra hver posisjon og bestanden bør analyseres hvert 3 år.

Hva menes med trygg sjømat?

Uttrykket ”trygg mat” betyr at matens innhold av fremmedstoffer er så lavt at normalt inntak gjennom hele livet ikke forventes å ha noen skadelig effekt. For at ikke folk skal få i seg for mye av skadelige stoffer har EU fastsatt grenseverdier for enkelte fremmedstoffer i fisk og annen mat. Det betyr at det ikke er tillatt å selge mat med innhold av fremmedstoffer over grenseverdiene.

Kontaktperson:
Kåre Julshamn, forskningssjef, Program for overvåkning
E-post: kju@nifes.no
Telefon: (+47) 99 48 77 01

Les også faktaarket: Basisundersøkelser – lave nivåer av fremmedstoffer i NVG-sild

- NIFES deltar på NorFishing 2008, stand D-322.