Kan hydrolyserte fiskeproteiner redusere overvekt?

Hva er hydrolyserte fiskeproteiner?

Hydrolyserte proteiner er proteiner som har blitt behandlet enzymatisk, slik at de blir kortere. De kortere proteinene (peptidene) kan lettere skilles fra for eksempel bein og fett (fiskeolje) i restråstoffet. Restråstoffet kan være fiskeavskjær fra fiskeindustrien, som vi årlig produserer 150 000 tonn av. I Norge produseres allerede hydrolyserte fiskeproteiner i form av ensilasje fra denne kilden, men ensilasje har en begrenset anvendelse i lavprismarkeder. Nye prosesser kan fremstille høykvalitets fiskeproteinhydrolysater fra ferskt råstoff, noe som åpner for bruk av hydrolysater i bedre betalte markedssegmenter (se figur).

Hvorfor fiskeproteiner?

Fisk er et råstoff av høy ernæringsmessig kvalitet, både med hensyn til proteiner og vitaminer. Disse kvalitetene blir ivaretatt gjennom moderne, enzymatiske hydrolyseprosesser. Sammenlignet med proteiner som blir mye benyttet i matvareindustrien, nemlig melkeproteiner og soyaproteiner, inneholder hydrolyserte fiskeproteiner mye av de vannløselige B-vitaminene. B-vitaminene er svært sentrale i energiomsetningen hos dyr og mennesker. Videre har hydrolyserte fiskeproteiner en annen aminosyresammensetning (byggesteinene i proteinene) enn både soya- og melkeproteiner, noe som også kan være gunstig med hensyn til energiomsetningen.

Hvordan motvirke overvekt?

Overvekt er karakterisert med at fettvev øker i størrelse. Etter hvert blir det også forhøyede fettnivåer i andre vev, som normalt sett skulle hatt lite fett i seg, slik som lever og muskulatur. Foreløpige data kan tyde på at å erstatte deler av melkeproteinet med hydrolyserte fiskeproteiner i høyenergi fôr til rotter bidrar til å redusere størrelsen på visse fettvev. Videre har vi indika-sjoner på at grunnen til det noe reduserte fettvevet i rotter fôret med fiskeprotein kan være økt evne til å forbrenne fett. Nye studier vil forhåpentligvis hjelpe oss å forstå hvordan fiskeproteinet øker kapasiteten til fettforbrenning i dyrene.

For mer informasjon om prosjektet, se www.docmar.net